Det tekniske anlegget
Sentermenigheten kan ønske folk velkommen i lyse lokaler med et godt inneklima. Varme om vinteren og kjøling om sommeren gir en behagelig opplevelse av velvære. Dessuten har vi valgt en miljøvennlig og fornybar energikilde.
Planleggingsfasen
Da vi skulle velge varme- og ventilasjonsanlegg til det 3300 m² store bygget, hadde vi ingen erfaring på dette området. Det eneste vi visste, var at vi følte oss lite komfortable med tanke på å sette opp vanlige panelovner rundt alle veggene i møtesalen.
Vi hadde 3 kriterier som vi la til grunn for valgene vi tok:
Ingen av oss hadde kunnskaper innen dette fagfeltet på forhånd. Vi trengte input utenfra, men rygget tilbake for skyhøye konsulentutgifter. Dessuten ønsket vi å ha kontroll med de vurderinger og beslutninger som skulle taes. Vi bestemte oss for å gjøre jobben selv. Med god hjelp fra fagfolk som ga råd og tips underveis.
Vannbåren varme
Vi oppsøkte Enøk–avdelingen hos Asker og Bærum Energiselskap. Her fikk vi mange nyttige tips om alternative energikilder. Vi forsto at dette er et område som er i rask utvikling. Rune Helgesen ga oss et viktig tips: "Legg til rette for at dere i framtiden kan varme opp bygget med nye, alternative energikilder." Stikkord: vannbåren varme. La oppvarmet vann transportere varmen rundt i bygget. Vannet kan varmes opp på mange forskjellige måter. Flere gode grunner talte for vannbåren varme: godt inneklima og lavere fyringsutgifter. Det var dessuten viktig å velge løsninger som ikke krevde høy temperatur på vannet. Det ga større fleksibilitet i valg av varmekilde og bedre økonomi.
Vi bestemte oss for å legge vannbåren gulvvarme i hele bygget, og valgte et vannbårent lavtemperatur varmebatteri i ventilasjonsaggregatet. Foreløpig utsatte vi valget av energikilde.
Fleksibel ventilasjon
Det kreves mye luft til et bygg med en møtesal som kan ta opp til 7-800 mennesker, flere mindre møtesaler, kantine, kontorer og undervisningsrom. Beregningene viste et samlet luftbehov på 45 000 m³/h. Enkelte ventilasjonsentreprenører anbefalte flere anlegg. I denne fasen kontaktet vi Atle Solum i Energi og Miljøteknikk. Han ga oss en nyttig leksjon i prinsippene for ventilasjon: formler for beregninger, kanalføring, lyddemping osv. Dessuten ga han oss et forløsende stikkord: soneinndeling. De forskjellige delene av bygget kommer til å være i bruk til forskjellige tider på døgnet. Hovedsalen vil for det meste være i bruk på kveldstid, kontorene på dagtid, o.s.v. Vi rådførte oss også med Arne Hammersland i Techno Consult. Til sammen ga dette oss den nødvendige tryggheten vi trengte for å gå løs på prosjektering og gjennomføring av ventilasjonsanlegget.
Vi delte bygget inn i 12 ventilasjonssoner (se fig 1). Hver sone har motoriserte spjeld på tillufts- og avtrekkskanalene. Disse spjeldene blir åpnet og lukket av et sentralt dataanlegg (SD-anlegg). På SD-anlegget legger vi inn en timeplan for når de forskjellige sonene er i bruk og trenger frisk luft. Dessuten kan sonene åpnes lokalt ved å skru på en timer ("eggkoker") som er plassert sentralt i sonen. Ventilasjonsviftene er frekvensstyrt, dvs. at de regulerer luftmengden etter hvor mange soner som er åpne. En trykkføler i kanalsystemet sikrer riktig luftmengde. Hovedsalen som alene krever 20 000 m³/h når den er fullsatt, har et trinnløst spjeld som slipper inn så mye luft som trengs, alt etter hvor mange som er der. Det er plassert en temperaturføler og CO2-føler i møtesalen. Disse regulerer åpningen på spjeldet. Etter å vurdert den framtidige bruken av bygget, bestemte vi oss for et aggregat som kan gi 30 000 m³/h.
Dessuten har aggregatet en roterende varmegjenvinner, som tar vare på ca 70% av varmen fra avtrekksluften. På ekstra kalde dager blir det tilført mer varme i tilluften ved hjelp av et vannbårent varmebatteri (en slags radiator). Dette sikrer en god temperatur selv på kalde dager.
Fig 1
Ventilasjon: Skisse over soneinndelingen i Sentermenighetens nybygg (viser tilluft)
Valg av varmekilde.
På ny var Rune Helgesen og det lokale el-verket inne i bildet. De hadde fulgt med på valgene vi hadde tatt, og meldte nå sin interesse for å bore et prøvehull på eiendommen. De hadde utstyr for å måle hvor mye energi vi kunne få ut av bergvarmen, med tanke på en varmepumpe. En varmepumpe produserer varme uten å forurense miljøet, idet den utnytter en fornybar energikilde: for vårt vedkommende varmen i grunnvannet. Energi og Miljøteknikk foretok nødvendige beregninger. Konklusjonen ble en varmepumpe som gir ca 100 kW, ca 60% av energibehovet, og 13 borehull (energibrønner) på 150 m. Resten av energibehovet skulle dekkes ved en el-kjel.
Temperaturen i bakken (grunnvannet) er på ca 7ºC. Om vinteren utnytter varmepumpen denne temperaturen til å varme opp vannet i varmeanlegget til 40-50°C. Dette har gitt oss betydelige reduksjoner i strømforbruket. Før varmepumpen ble startet i slutten av januar 2000, hadde vi et gjennomsnittlig forbruk på 1700 kWh per døgn. Etter at varmepumpen ble startet, sank forbruket til ca 700 kWh per døgn. Altså sparer vi ca 1000 kWh i døgnet i fyringssesongen!
Kjøling
Det koster like mye å senke temperaturen som å heve den, hvis man bruker konvensjonelle metoder for kjøling. Men de 13 borehullene, med en temperatur på 7°C, kan også utnyttes til vannbåren kjøling om sommeren.
Vi installerte et vannbårent kjølebatteri i ventilasjonsaggregatet. En egen sirkulasjonspumpe sørger for å sirkulere den kalde væsken i kollektorslangene gjennom dette batteriet, og dermed har vi en effektiv nedkjøling av ventilasjonslufta på varme dager. De to datarommene som er i bygget blir også kjølt ned ved hjelp av borehullene. Driftsutgiftene til kjølingen er strømutgiftene til pumpen, ca. 1 kW. (se fig 3)
En annen effekt ved dette, er at vi om sommeren kjører varmen i bygget ned i bakken. Der magasineres den opp til neste fyringssesong.
Fig 3: Varmepumpe, kjølebatteri og varmebatteri
Erfaringer
Så langt har vi bare gode erfaringer med dette systemet. Resultatet kan måles både i trivsel/komfort og i kroner. Vi har en behagelig varme, god luft, svalende kjøling, og lave driftsutgifter. Selvsagt kostet de løsningene vi valgte noe mer enn tradisjonelle løsninger for varme, ventilasjon og kjøling. Men med lavere driftsutgifter, har vi i løpet av 7 år tjent inn igjen merkostnadene i investeringen. Deretter er inntjeningen en ren gevinst.
Menigheten kan nå ønske folk velkommen i lyse lokaler med et godt inneklima, som benytter en miljøvennlig og fornybar energikilde. Men det ligger flere hemmeligheter bak den gode atmosfæren. En annen ressurs som du kan lese mer om:
Da vi skulle velge varme- og ventilasjonsanlegg til det 3300 m² store bygget, hadde vi ingen erfaring på dette området. Det eneste vi visste, var at vi følte oss lite komfortable med tanke på å sette opp vanlige panelovner rundt alle veggene i møtesalen.
Vi hadde 3 kriterier som vi la til grunn for valgene vi tok:
- Komfort: En jevn, god varme, godt inneklima, god luft.
- Miljøriktig: Et miljøvennlig bygg som best mulig tar vare på miljøet.
- Økonomi: Lavest mulig driftsutgifter. Selvsagt var det også et mål å ha lave investeringskostnader. Av den grunn er hele bygget reist på dugnad.
Ingen av oss hadde kunnskaper innen dette fagfeltet på forhånd. Vi trengte input utenfra, men rygget tilbake for skyhøye konsulentutgifter. Dessuten ønsket vi å ha kontroll med de vurderinger og beslutninger som skulle taes. Vi bestemte oss for å gjøre jobben selv. Med god hjelp fra fagfolk som ga råd og tips underveis.
Vannbåren varme
Vi oppsøkte Enøk–avdelingen hos Asker og Bærum Energiselskap. Her fikk vi mange nyttige tips om alternative energikilder. Vi forsto at dette er et område som er i rask utvikling. Rune Helgesen ga oss et viktig tips: "Legg til rette for at dere i framtiden kan varme opp bygget med nye, alternative energikilder." Stikkord: vannbåren varme. La oppvarmet vann transportere varmen rundt i bygget. Vannet kan varmes opp på mange forskjellige måter. Flere gode grunner talte for vannbåren varme: godt inneklima og lavere fyringsutgifter. Det var dessuten viktig å velge løsninger som ikke krevde høy temperatur på vannet. Det ga større fleksibilitet i valg av varmekilde og bedre økonomi.
Vi bestemte oss for å legge vannbåren gulvvarme i hele bygget, og valgte et vannbårent lavtemperatur varmebatteri i ventilasjonsaggregatet. Foreløpig utsatte vi valget av energikilde.
Fleksibel ventilasjon
Det kreves mye luft til et bygg med en møtesal som kan ta opp til 7-800 mennesker, flere mindre møtesaler, kantine, kontorer og undervisningsrom. Beregningene viste et samlet luftbehov på 45 000 m³/h. Enkelte ventilasjonsentreprenører anbefalte flere anlegg. I denne fasen kontaktet vi Atle Solum i Energi og Miljøteknikk. Han ga oss en nyttig leksjon i prinsippene for ventilasjon: formler for beregninger, kanalføring, lyddemping osv. Dessuten ga han oss et forløsende stikkord: soneinndeling. De forskjellige delene av bygget kommer til å være i bruk til forskjellige tider på døgnet. Hovedsalen vil for det meste være i bruk på kveldstid, kontorene på dagtid, o.s.v. Vi rådførte oss også med Arne Hammersland i Techno Consult. Til sammen ga dette oss den nødvendige tryggheten vi trengte for å gå løs på prosjektering og gjennomføring av ventilasjonsanlegget.
Vi delte bygget inn i 12 ventilasjonssoner (se fig 1). Hver sone har motoriserte spjeld på tillufts- og avtrekkskanalene. Disse spjeldene blir åpnet og lukket av et sentralt dataanlegg (SD-anlegg). På SD-anlegget legger vi inn en timeplan for når de forskjellige sonene er i bruk og trenger frisk luft. Dessuten kan sonene åpnes lokalt ved å skru på en timer ("eggkoker") som er plassert sentralt i sonen. Ventilasjonsviftene er frekvensstyrt, dvs. at de regulerer luftmengden etter hvor mange soner som er åpne. En trykkføler i kanalsystemet sikrer riktig luftmengde. Hovedsalen som alene krever 20 000 m³/h når den er fullsatt, har et trinnløst spjeld som slipper inn så mye luft som trengs, alt etter hvor mange som er der. Det er plassert en temperaturføler og CO2-føler i møtesalen. Disse regulerer åpningen på spjeldet. Etter å vurdert den framtidige bruken av bygget, bestemte vi oss for et aggregat som kan gi 30 000 m³/h.
Dessuten har aggregatet en roterende varmegjenvinner, som tar vare på ca 70% av varmen fra avtrekksluften. På ekstra kalde dager blir det tilført mer varme i tilluften ved hjelp av et vannbårent varmebatteri (en slags radiator). Dette sikrer en god temperatur selv på kalde dager.
Fig 1
Ventilasjon: Skisse over soneinndelingen i Sentermenighetens nybygg (viser tilluft)
Valg av varmekilde.
På ny var Rune Helgesen og det lokale el-verket inne i bildet. De hadde fulgt med på valgene vi hadde tatt, og meldte nå sin interesse for å bore et prøvehull på eiendommen. De hadde utstyr for å måle hvor mye energi vi kunne få ut av bergvarmen, med tanke på en varmepumpe. En varmepumpe produserer varme uten å forurense miljøet, idet den utnytter en fornybar energikilde: for vårt vedkommende varmen i grunnvannet. Energi og Miljøteknikk foretok nødvendige beregninger. Konklusjonen ble en varmepumpe som gir ca 100 kW, ca 60% av energibehovet, og 13 borehull (energibrønner) på 150 m. Resten av energibehovet skulle dekkes ved en el-kjel.
Temperaturen i bakken (grunnvannet) er på ca 7ºC. Om vinteren utnytter varmepumpen denne temperaturen til å varme opp vannet i varmeanlegget til 40-50°C. Dette har gitt oss betydelige reduksjoner i strømforbruket. Før varmepumpen ble startet i slutten av januar 2000, hadde vi et gjennomsnittlig forbruk på 1700 kWh per døgn. Etter at varmepumpen ble startet, sank forbruket til ca 700 kWh per døgn. Altså sparer vi ca 1000 kWh i døgnet i fyringssesongen!
Kjøling
Det koster like mye å senke temperaturen som å heve den, hvis man bruker konvensjonelle metoder for kjøling. Men de 13 borehullene, med en temperatur på 7°C, kan også utnyttes til vannbåren kjøling om sommeren.
Vi installerte et vannbårent kjølebatteri i ventilasjonsaggregatet. En egen sirkulasjonspumpe sørger for å sirkulere den kalde væsken i kollektorslangene gjennom dette batteriet, og dermed har vi en effektiv nedkjøling av ventilasjonslufta på varme dager. De to datarommene som er i bygget blir også kjølt ned ved hjelp av borehullene. Driftsutgiftene til kjølingen er strømutgiftene til pumpen, ca. 1 kW. (se fig 3)
En annen effekt ved dette, er at vi om sommeren kjører varmen i bygget ned i bakken. Der magasineres den opp til neste fyringssesong.
Fig 3: Varmepumpe, kjølebatteri og varmebatteri
Erfaringer
Så langt har vi bare gode erfaringer med dette systemet. Resultatet kan måles både i trivsel/komfort og i kroner. Vi har en behagelig varme, god luft, svalende kjøling, og lave driftsutgifter. Selvsagt kostet de løsningene vi valgte noe mer enn tradisjonelle løsninger for varme, ventilasjon og kjøling. Men med lavere driftsutgifter, har vi i løpet av 7 år tjent inn igjen merkostnadene i investeringen. Deretter er inntjeningen en ren gevinst.
Menigheten kan nå ønske folk velkommen i lyse lokaler med et godt inneklima, som benytter en miljøvennlig og fornybar energikilde. Men det ligger flere hemmeligheter bak den gode atmosfæren. En annen ressurs som du kan lese mer om:
